The writing on the wall...

Da jeg var liten elsket jeg å tegne på veggen, og jeg var nok den første og eneste jenta i klassen som hadde min egen flippover. På den kunne jeg tegne i store formater og holde foredrag til venninner, foredrag om renter. Ikke at jeg kunne så mye om renter, men jeg kunne da tegne en graf eller to. Jeg var jo 8 år og visste alt, det gjør jeg forresten fortsatt...

Tegnelysten har fulgt med hele livet, og er der fortsatt. Så ett tomt lerret må ofte fylles, og ett stort tomt lerret er jo en dør.

Jeg er jo så heldig å de fineste dørene 90-tallet hadde å tilby i leiligheten, eller.... Men her må man se muligheter og ikke problemer.

Med noen strøk tavlemaling ble døren som ny, og jeg fikk nesten 2 kvm med tegnbar flate. Ikke bare jeg som tegner heller,  håndverkeren kaster seg over krittet han og.

Under strøkene med tavlemaling er det to strøk med magnetmaling. Og med fare for å banne i bloggekirken sier jeg: "Magnetmaling er noe drit, dyr drit!"

Ingenting sitter, sitter litt der malingen har lagt seg i litt vel tykke lag. Så den eneste funksjonen malingen har gjort er å gi døren ett litt mer ruglete uttrykk enn jeg var ute etter. Grr!

Ha en fortsatt fin Kvinnedag og en god kveld!

Trilltrallklem!