Med nye øyne

Her om dagen var jeg så heldig å få besøk av selveste Kremmerhus-bloggen, og det var med stor spenning jeg ventet på innlegget fra min lille leilighet. Føltes ut som jeg skulle opp til eksamen. Jeg har jo blogget en stund, men dette ble virkelig for de store massene. Bloggen har jo hatt over 500.000 individuelle besøk, hva om de ikke likte hvordan jeg hadde det?!

 

Og det var med stor lettelse og med en liten tåre i øyekroken jeg oppdaterte telefonen for hundre og ørtene gang den lunsjen og så så mange fine bilder, og da mener jeg mange.
Sara, fra bloggen, har virkelig sett leiligheten med helt nye øyne og funnet de vakreste motiv i ting jeg har nesten tatt for gitt. Er det virkelig så fint her? Tihi...

Ramses fikk også vist seg frem, både som fotomodell og som liten akrobat. Ingenting er som å vise seg frem for ett nytt menneske, og enda bedre når mennesket har ett kamera. Det gjelder nemlig å vise seg frem fra sin beste vinkel.

Jeg har bare plukket ut en håndfull av de fine bildene, det finnes mange flere her.

Ett lite spark bak

Vet ikke om alle er som meg, men når det gjelder å få ting gjort må jeg ha ett skikkelig spark bak noen ganger. Og det gjelder ofte på rydding og de siste "finishing touches" ved en oppussing, som f.eks å henge opp en lampe.
Så når det kommer besøk som skal ta bilde av leiligheten i diverse vinkler, var det på tide å la lampen få permanent feste på soverommet.

 Lampen hang jo over spisebordet før Kartell lampen kom i hus, og måtte jo da vike plassen for den mintgrønne herligheten. Men den var jo alt for fin til å stappes ned i en eske på loftet, så den ble hengt på en spotskinne i taket på soverommet. Og der har den hengt lenge, litt for lenge kanskje. Så da dagen  for besøk nærmet seg ble sparket bak så sterkt at både jeg og håndverkeren spratt ut av sofaen, og lampen ble hengt opp i en fei. Og sannelig fikk leiligheten nye dører også. Kanskje vi får satt på lister på HELE stua i nærmeste fremtid nå da?!

Og som det ikke var nok, fikk jeg jo nå en gyllen mulighet til å vise frem ett av mine mange, (ja, det ble litt ja) fra snikåpningen av Keisernes nye trær. Er jo en stund siden det ble blogget her, så må jo slå skikkelig til.

En liten rosa skjønnhet fra Bungalow fikk plass i kofferten, og den passet perfekt på det som har blitt ett veldig rosa soverom. Dette blir nok ikke det første innlegget med skatter fra den butikken, for der var det MYE fint. Og utifra hvor mange fulle poser som gikk ut av butikken den dagen, tror jeg ikke at jeg er den eneste som kommer til å blogge om innkjøpene heller.

Nå står det suppe på skjemaet her.

Trilltrallklemmer

Keisernes nye trær

Gutta bak bloggen Keisernes nye trær feirer stort om dagen, og da snakker vi STORT, 300 000 besøkende på bloggen. Og om ikke lenge åpner de egen nettbutikk, og av det lille jeg har sett ser det ut som jeg kommer til å bli stamkunde hos dem.

Gutta har virkelig knekt bloggekoden med fantastiske bilder, utmerket smak og en god porsjon humor og snert. Og så har de jo verdens skjønneste lille pelsbarn, Ellablomsten.
Jeg er så heldig at jeg har vært hjemme i deres flotte leilighet, blitt servert de herligste retter og endt opp på alle fire på gulvet med Ella.

Som en del av feiringen har de en heidundranes giveaway, og jeg hadde ikke blitt lei meg om jeg vant den.
Sleng deg på du og!

Bare en til

Jeg sa vel noe om at dette ikke skulle bli en blomsterblogg, men så var det det med å holde det man lover da. Er det egentlig så viktig da?
Jeg prøvde meg jo på å så erteblomster og Forglemmegei i våres, men ingenting dukket opp. Det jeg ikke har fortalt er at jeg også gikk til innkjøp av noen knoller. Jeg har aldri vært noen stor fan av knoller, det er  noe jeg husker som ett slit foreldrene mine drev med da vi bodde i stort hus med like stor hage. Sette de ut på våren når man var helt sikker på at frosten var borte, kort blomstring, og opp av jorden igjen på høsten før frosten kom og legge de i frostsikre bokser. Men da jeg fant en pose med knoller på Plantasjen av typen Anemoner, måtte jeg bare prøve meg. Anemoner har jeg ikke sett i så mange hager, kun kunstige på jobben, så dette så jeg litt frem til.

Og her er den, den ene som har bestemt seg for å å vise seg frem. De andre har bare blitt blader.

Neste innlegg skal ikke handle om blomster, ei heller bier, tror jeg....

Ha en fortsatt fin kveld!

Umulig?

I fare for at dette skal bli en blomsterblogg, kommer det enda ett innlegg om en favoritt fra den botaniske verden.

Denne gangen er det bregner, eller ormegress som vi kalte det da jeg var liten.
Og det er med en liten bit av angst jeg plukker disse bladene/blomstene. Ikke angst for orm, men mer for slimete snegler som virkelig er overalt nå. Og det som vi kalte for flueegg da jeg var liten, men jeg aner ikke om det faktisk er det. Du vet de tingene som ser ut som store spyttklyser som sitter under bladene, noe man virkelig ikke vil ha på fingrene. Og hvertfall ikke inn i huset.

Dessverre må man plukke de ofte, for de tørker inn bare noen timer etter man har fått de i hus. Derfor den noe pessimistiske overskriften på dette innlegget. Om noen har en oppskrift på hvordan man får de til å holde lenge, så tar jeg imot alle tips og råd med åpne armer. Og ja, jeg har gitt dem vann.

Heldigvis fikk jeg knipset noen bilder før de krøllet seg sammen og døde, så kan jeg se på de og minnes hvor fine de en gang var.

Trilltrallklem

Copycat

Ja, jeg innrømmer det. Når jeg ser noe som jeg synes er fint, ja så hermer jeg etter det. Jeg kan ikke noe for det, men jeg vil også ha det fint. Og denne gangen er det Audrey og Keiserne som har fått æren av å bli kopiert. Ja, for det er en ære!

Jeg har jo lenge lurt på hva jeg skulle gjøre med veggen over spisebordet, og da jeg så at Audrey hadde fått hengt opp sin hylle var jeg solgt. Dessverre var hyllen også solgt, rettere sagt utsolgt, over alt. Men håndverkeren så desperasjonen i mine øyne, og kjørt helt til Tønsberg for å få hyllen fra mine drømmer i hus. Da hyllen passet perfekt inn i bagasjerommet forsto jeg jo at det var en match made in heaven, at håndverkeren fikk en ripe i nevnte bil i parkeringshuset var ikke så populært.

I hylla er det samlet skatter fra fjern og nær, nåtid og fortid i skjønn harmoni. Endelig fikk jeg plassert alle de tingene som jeg bare må ha, men aldri helt vet hvor jeg skal ha når jeg kommer hjem. Skal ikke se bort i fra at det ble gjort noen sånne kjøp i USA.

Hyllen trenger nok ett strøk med maling, men det tar vi senere. Ikke tid til å vente på maling som tørker når man endelig har fått en etterlengtet hylle, den må fylles opp nesten før den er skrudd fast i veggen.

Så hvis jeg noen gang hermer deg husk at det er en ære!

Trilltrallklem

A little piece of heaven

Vært noen uker med stillhet her på bloggen, og det med god grunn. Jeg har jo vært på ferie. Turen gikk denne gangen til New York og Houston. Kanskje litt rar kombinasjon, men når man er så heldig å ha en tante i Houston må man jo avlegge henne og familien ett besøk.

Som alle andre har jeg jo en del ting på lista mi over hva som må sees/oppleves i NYC, og Magnolia Bakery sto på denne listen. Mye på grunn av SATC, men også fordi jeg er en skikkelig kakemoms (må på en liten kur etter den turen her tror jeg).
Og når ett av bakeriene lå like ved hotellet, og jeg ville ha frokost. Hvorfor ikke ta frokosten på Magnolia Bakery? Ikke hver dag jeg tar en latte og to cupcakes til frokost, men fy søren så godt det var. Så godt at jeg måtte repetere det to dager etter...

Cupcakene er ikke bare oppskrytte greier fra tv, de er en opplevelse for gane og øyne. De er luftige og lette, og de har akkurat så mye glasur som jeg vil ha. Glasuren er jo det beste!
Håndverkeren prøvde seg på en av kakene deres også, tok ett stykke. Vel stykket var vel større enn tallerkenen, og han klarte ikke å spise opp. Vi snakker om mannen som ble kalt for "cookiemonster" på videregående, da er det snakk om mye kake.

Først var jeg litt redd for å ta bilder i bakeriet, vet at ikke alle butikker o.l ikke liker sånt. Men da en jente kom inn og la seg over disken og tok bilde av hun som tok på glasuren, regnet jeg med at det gikk greit.

Det er jo ikke bare bakeverket som er nydelig, de har jo de nydligste lokaler med veldig gjennomførte konsepeter. Bildene er tatt på den som ligger på Bloomingdales, men jeg kan fortelle at alle bakeriene er like fine.

Nå går turen til IKEA, det gamle klesskapet har ikke plass til alle kuppene fra turen og må byttes ut.

Ha en fortsatt fin sommerdag, eller høstdag...

Mini makeover

Ble plutselig en liten pause her på bloggen, jeg legger all skyld på Instagram. Har blitt helt hektet, og sjekker vel om det har skjedd noe hvert tiende minutt. Noen som kjenner seg igjen?!

Nok en gang er det noe fra uteplassen jeg vil vise dere. Det har seg nemlig sånn at jeg hadde sett meg litt lei på putene som er på utestolene, men puter i den størrelsen lar seg ikke lett oppdrive.

Putene er fra IKEA for sikkert hundre år siden, og jeg kunne sikkert tatt turen dit og sett etter nye. Men det er liksom noe med at en tur til IKEA blir fort veldig, veldig dyr. Man må jo bare ha en ny stekepanne, noen telys, hva med en ny pute, ja dere skjønner tegninga.

Så etter å ha sirklet rundt dukbunken fra Bungalow på Rafens ett par ganger fikk jeg en glimrende ide, om jeg får lov til å si det selv. Den fine duken kunne jo gjøre seg som nytt trekk på mine puter. Og som sagt, så gjort.

Putene ble vasket rene før de fikk på seg fin, fint nytt trekk, og jeg kunne ikke vært mere fornøyd.

Fikk litt stoff  (duk) til overs, så har planer om noen flere puter. Man har da alltid plass til en ny pute.

Da får jeg gå tilbake til min tilværesle som fotballfrue, blir deilig når EM er over og FERIEN starter.

God kveld!



NIB utfordringen- Uteplass

Sånn i aller siste liten slenger jeg meg med på NIB-utfordringen denne måneden, Uteplass.
Da jeg slang meg med på samme utfordring i fjor fikk jeg mange nye besøkende, og det frister til gjentagelse.
I fjor sto det to solstoler her, men de blir jo aldri brukt. Litt fordi det aldri er sol her når vi er hjemme, hvis vi ikke står opp 0400 for å slikke sol da. Men så var det liksom det at man skulle kose seg i sola da, og det er noe med å stå opp i otta som ikke rimer med kos. Og litt fordi naboene våres røyker så mye at vi ikke orker å sitte der i røyken. Så da ble det en stol som man kan sitte i til alle døgnets tider, og uansett vær. Her kan man sitte og dingle med bena, lese en god bok og drikke en eller annen bloggbar drikke. Og blåser det litt mye nordavind fra alle kanter, er det jo bare å tulle seg inn i teppet.

Ellers er det mye reprise fra fjoråret, med unntak av det  heklede teppet fra Kid og den hjemmelagde krakken. Krakken har jeg faktisk lagd, på sløyden. Det var i gamledager da man fortsatt visste hva sløyd var, og barn fikk lov til å bruke hoppesag uten oppsyn fra voksne. Nå gikk det jo ikke alltid bra, men jeg fikk da til å lage den krakken, fuglehus, ett skrin og en ostefjøl + en hel haug med dørskilt lekkert dekorert med svipenn. Den gangen var krakken i furu, nå har den noen spor fra decopage-tiden på seg. Kanskje den får noen strøk av mint og en søt tapet i løpet av sommeren?!

Nå må det rundes av her ellers rekker jeg ikke tidsfristen.
Lykke til til alle som deltar, det er mange fine bidrag der ute!

Trilltrallklem

Enda en favoritt

Jeg har da utpekt den ene og andre blomsten som favoritt her inne på bloggen, men jeg kan ikke unngå å nevne Forglemmegei. Ligger jo litt i navnet da, Forglemmegei, kan jo ikke glemmes. Det vokser aldri noen av dem der jeg ferdes, og jeg prøvde å så noen i minidrivhuset mitt, men etter 4 uker og ikke noe liv ga jeg opp. Så da vi kjørte forbi en tue med dem her om dagen, måtte håndverkeren pent stoppe og la meg plukke. De var nesten avblomstret, og jeg hadde visst fått en plutselig angst for huggorm , men jeg fikk da med meg en fin liten bukett.

Ellers kan jeg fortelle at det gledes stort i heimen om dagen. I morgen pakker Audrey og jeg kofferten og drar opp til Trondhjem. Det skal guides, koses og prates før vi avslutter dagen hos  Keiserne med mer kos, slarving og Ellanussing. Det gledes så mye at jeg nesten glemmer alt som heter host og hark, nesten.

Og det andre vi gleder oss til er: NEW YORK! Sommerferien i år er klar, og den går til the Big Apple. Og ikke nok med det, en uke i Houston også. *Gledermegsuperdupermasse*

Ha en fin kveld, og god bedring til meg selv!

Mitt lille sommerparadis

De fleste av oss har jo vært velsignet med strålende vær de siste dagene, og jeg skulle gjerne likt å sagt at jeg har nytt sommerdagene til det fulle, men den gang ei. Jeg satt nemlig under aircondition da jeg var på kurs her om dagen, og trekk er farlig for folk i min alder. Host og hark.

Men litt kos har jeg klemt inn mellom hosten og harken, og da har jeg sitti og dinglet med bena fra min nye hengestol. Satt faktisk så lenge at jeg ble litt rød på ryggen.

Stolen er fra Kremmerhuset, og med puter fra Bungalow og palme fra Plantasjen glemmer man nesten alt som heter trekk, snørr og kalde netter. Og vips så ligger man på stranden på Mykonos, i hvert fall nesten...

Jeg får nyte palmene her hjemme, for går ferieplanene i boks blir de langt unna palmesus og ro. Det kommer jeg tilbake til når alt er klart, men vi "glær oss"

Håper alle hadde en fin pinse, med eller uten host og hark.

Noen bilder fra dagen i går....

.....veldig nært, og med 60-tallsvri.

Dagen inneholdt alt det en 17.mai skal inneholde; bunad, tog (i Kongsvinger faktisk), pølser, sol,  grilling og store mengder kake. Det var ingen som led noen nød, og ingen gikk fra bordet sultne. Akkurat sånn det skal være.

Håper alle hadde en fantastisk dag!

Lite forberedelser

Her i huset er det akkuart like passe rotete som det alltid er, og bena er godt plassert på bordet.
Ingen skal spise frokost, lunsj eller middag her, så da holder jeg meg til å stryke bunadskjorta og pusse litt på sølvet.

I glasset har jeg deilig lemonade fra Kremmerhuset. Frist og godt, og med passe mengde bobler.
Disse lemonadene er jo en gjenganger på blogger, men når noe er så godt på smak kan det bare ikke gjentas for mange ganger. Siden det kun var epler jeg hadde i hus, ble valget av lemonade enkelt. Finnes tre andre smaker, men da kom jeg til kort i fruktutvalget.

Ønsker alle en fin nasjonaldag, uansett hvor i verden du velger å feire den.

GRATULERER MED DAGEN!

Pausen er over

Jeg er rett og slett for glad i å ta bilder og vise dem frem til dere, for at jeg skulle klare å holde meg unna.
Kanskje det ikke blir så ofte, men helt borte blir jeg ikke.

Med våren kommer fargene, og hos oss er våren blå. Vanligvis er jeg svak for mint, men mint har måttet vike i år. Litt synd egentlig, for jeg har verdens fineste puterekk liggende på vent i den herlige fargen. Kanskje jeg får til å blande blå og mint, eller er det oppskriften på katastrofe?
I mellomtiden koser jeg meg med de herlige blå tonene.

Viser også stuen fra en litt annen vinkel i dag, da ser man nemlig bildene mine på veggen bedre. Er så fornøyd med sommerfuglen min at jeg vurdere en til, i hvitt. Foreløpig henger en plakat fra Kremmerhuset på plassen, og den er så fin at den får henge litt til.

Levkøyer er også en favoritt, holder lenge og lukter godt. What's not to like?

Godt å være ferdig med pausen, vi blogges!

Kremmerhus-favoritter

Tar en liten pause fra pausen for å slenge meg på utfordringen til Kremmerhuset.
De vil gjerne se våres favoritter, og jeg har jo leiligheten full av de.

Bildet er en reprise, men det gjør ikke tingene mindre fine. Det er uglen og de to minste lystestakene som er fra Kremmerhuset (og lysene i stakene), bokstavene er fra Bolina og den største staken fra Sanselig. Det er jo når man blander litt fra her og der man skaper sin egen stil.
Uglen er jeg så glad i at jeg måtte kjøpe den i to størrelser, og de flyr litt rundt omkring i leiligheten nå og da.

Det var det for denne gang, tok noen fine bilder i dag så jeg kommer kanskje tilbake.

Trilltrallklem

Pause

Jeg har tenkt på det en stund, og nå har jeg bestemt meg. Jeg tar en pause fra bloggen. Kanskje for alltid, eller for noen uker/måneder.
Føler at jeg ikke har noe mer å bidra med akkuart nå og det går utover kvaliteten på innleggene. Det finnes så mange fine blogger der ute, blir for dumt å sløse verdifull bloggetitting på mine middelmådige innlegg.

Får jeg lysten og kreativiteten tilbake lover jeg at dere blir de første som får vite om det!

Viser noen bilder av det fine fatet jeg kjøpte på Indiska her om dagen før jeg starter pausen, ville nok aldri ha kjøpt det hvis jeg ikke hadde sett det i ett sentermagasin først. Noen ganger må man se enkelte ting fint stylet før man ser sjarmen i det, men det fenomenet er jo velkjent i bloggeland. Har flere ganger tatt meg i å kjøpe ting etter jeg så det på en blogg, og hvertfall hvis jeg har sett det hos Keiserne. De gutta kan sikkert få en dorullholder til å se fantastisk ut, og jeg hadde nok kjøpt maken også.

Ønsker alle en fin vår!

Trilltrallklem

For godt til å være sant

Disse nydelig sjokoladeeggene (ja, det er faktisk sjokolade) fant jeg på en liten kaffebutikk i Oslo. De sto der og fristet meg fra disken der jeg sto og ventet på Audrey som var på jakt etter chai latte-sirup. Audrey hadde nemlig fått smaken på Chai-latte etter en tur på Manglerud, der de visst tilberedte verdens beste chai latte. Tenke seg til å ha en gastromatsik opplevelse på Manglerud, det hadde jeg ikke trodd. Ikke noe vondt om den delen av Oslo, men den er da ikke viden kjent for sin chai latte.
Så der sto jeg og ventet, og jeg kunne ikke dy meg. De var jo så vakre og naturtro, og de hadde FYLL. Jeg måtte ha noen, eller kanskje tre av hver farge.

Inni var det nougat, karamell, peanøttsmør og marsipan. Det smakte himmelsk!
Godt jeg tok bildene før jeg smakte på en (eller mange), for de gikk ned på høykant. Det var så vidt Håndverkeren fikk smake noen, slanke seg kan man gjøre en annen dag.

Ha en fortsatt smakfull påske!

Pastellpåske

Observerer at mange blogger har påskefri, men ikke her hos meg. Det er jo nå jeg endelig får tid til å ta fine bilder i DAGSLYS og får satt meg ned og skrevet noen ord.

Tenkte jeg skulle vise frem resultatet etter mini-bloggtreffet hos Audrey, hvor vi blåste egg og malte de i herlige farger.
Noen husker kanskje at jeg hadde pastellegg i fjor også, men nå har det seg sånn at egg ikke alltid er så glad for å møte på rampetet pusekatter. Så her måtte det suppleres.

Vårt lille bloggtreff ble også en liten lærerøkt, det viste seg nemlig at Audrey aldri hadde blåst egg før. Da var det godt at hun hadde meg som er en habil eggeblåser med mange års erfaring, og lunger av stål. Mange år i korps kommer alltid til nytte!

Forøvrig har den rampete pusen bursdag i dag, Ramses blir 3 år. Dagen har han feiret med å sove, se litt ut av vinduet, sove, strekke seg, sove, se skeptisk på matmor, strekke seg litt mer, spise yndlingsretten sin- (som han spiser hver dag, vil nemlig ikke ha noe annet) tunfisk, se litt mer ut av vinduet, se på vaskemaskinen, hoppe inn i ett kjøkkenskap, "hjelpe" til med å skifte sengetøy og så sove litt til mens han strekker seg. Ikke så ille å være en pusekatt.

Ha en fortsatt fin påske!