Bare en til

Jeg sa vel noe om at dette ikke skulle bli en blomsterblogg, men så var det det med å holde det man lover da. Er det egentlig så viktig da?
Jeg prøvde meg jo på å så erteblomster og Forglemmegei i våres, men ingenting dukket opp. Det jeg ikke har fortalt er at jeg også gikk til innkjøp av noen knoller. Jeg har aldri vært noen stor fan av knoller, det er  noe jeg husker som ett slit foreldrene mine drev med da vi bodde i stort hus med like stor hage. Sette de ut på våren når man var helt sikker på at frosten var borte, kort blomstring, og opp av jorden igjen på høsten før frosten kom og legge de i frostsikre bokser. Men da jeg fant en pose med knoller på Plantasjen av typen Anemoner, måtte jeg bare prøve meg. Anemoner har jeg ikke sett i så mange hager, kun kunstige på jobben, så dette så jeg litt frem til.

Og her er den, den ene som har bestemt seg for å å vise seg frem. De andre har bare blitt blader.

Neste innlegg skal ikke handle om blomster, ei heller bier, tror jeg....

Ha en fortsatt fin kveld!

Enda en favoritt

Jeg har da utpekt den ene og andre blomsten som favoritt her inne på bloggen, men jeg kan ikke unngå å nevne Forglemmegei. Ligger jo litt i navnet da, Forglemmegei, kan jo ikke glemmes. Det vokser aldri noen av dem der jeg ferdes, og jeg prøvde å så noen i minidrivhuset mitt, men etter 4 uker og ikke noe liv ga jeg opp. Så da vi kjørte forbi en tue med dem her om dagen, måtte håndverkeren pent stoppe og la meg plukke. De var nesten avblomstret, og jeg hadde visst fått en plutselig angst for huggorm , men jeg fikk da med meg en fin liten bukett.

Ellers kan jeg fortelle at det gledes stort i heimen om dagen. I morgen pakker Audrey og jeg kofferten og drar opp til Trondhjem. Det skal guides, koses og prates før vi avslutter dagen hos  Keiserne med mer kos, slarving og Ellanussing. Det gledes så mye at jeg nesten glemmer alt som heter host og hark, nesten.

Og det andre vi gleder oss til er: NEW YORK! Sommerferien i år er klar, og den går til the Big Apple. Og ikke nok med det, en uke i Houston også. *Gledermegsuperdupermasse*

Ha en fin kveld, og god bedring til meg selv!

Pausen er over

Jeg er rett og slett for glad i å ta bilder og vise dem frem til dere, for at jeg skulle klare å holde meg unna.
Kanskje det ikke blir så ofte, men helt borte blir jeg ikke.

Med våren kommer fargene, og hos oss er våren blå. Vanligvis er jeg svak for mint, men mint har måttet vike i år. Litt synd egentlig, for jeg har verdens fineste puterekk liggende på vent i den herlige fargen. Kanskje jeg får til å blande blå og mint, eller er det oppskriften på katastrofe?
I mellomtiden koser jeg meg med de herlige blå tonene.

Viser også stuen fra en litt annen vinkel i dag, da ser man nemlig bildene mine på veggen bedre. Er så fornøyd med sommerfuglen min at jeg vurdere en til, i hvitt. Foreløpig henger en plakat fra Kremmerhuset på plassen, og den er så fin at den får henge litt til.

Levkøyer er også en favoritt, holder lenge og lukter godt. What's not to like?

Godt å være ferdig med pausen, vi blogges!

God fika.

I kveld uler vinden ute og regnet pisker på vinduet. Da er det godt å tenke tilbake på at jeg hadde fri på fredagen, solen skinte og jeg bakte boller. Å sitte i solen med en kopp te og egenbakte boller, det er herlig det. Med ett saueskinn under rumpa holder man blærekatarren unna også.

En sein blomstrer holdt meg også med selskap i solen, er den ikke fin?



Dette innlegget ble jo nesten en oppfølger til mitt bidrag i NIB utfordringen med uterom, kanskje jeg kommer tilbake med en del 3?

Håper alle har brukt stemmeretten sin i dag, godt valg!

Makeover versjon 2.0

Du har kanskje lagt merke til koppen i headeren min? Det er favorittkoppen min. Den fikk jeg av Audrey i fjor da hun hadde vært på jobbtur i London. Mint er jo min favorittfarge om dagen, så Audrey slo virkelig blink med den koppen. Tror kanskje jeg aldri har vært så glad for å få en kopp i hele mitt liv!? Tusen takk søte Audrey!
Etter at koppen kom i hus ble jeg klar over hvor feil fargen på IKEA krakken faktisk var, det var jo ikke det som var drømmefargen. Drømmefargen sto jeg jo med der i hånda. Så etter et år med utsetting tok jeg koppen med til Jernia og fikk den "analysert", og drømmefargen kom på boks. Malingen var av type vannbasert, og jeg ble fort minnet på hvor mye jeg hater vannbasert maling. Den tørker alt for fort. Så ikke ta krakken i nærmere øyesyn, den har mange skjønnhetsfeil. En fordel med rask tørketid er jo at man blir fort ferdig, så den er allerede tilbake på plassen sin.

Til vanlig står jeg mer på krakken selv enn jeg har blomster på den, men mine ankler er ikke like fine å se på som Klematisen jeg plukket hos mamma i dag. Og så er det jo lov å lyve litt her i bloggeverden.....

Og selvfølgelig kommer det en liten nysgjerrig kar når man setter en kopp like ved der man vanligvis spiser kjedelig tørrfor, inneholdt den kanskje en fristelse?

Håper alle har hatt en fin helg, med eller uten oppussing.

Klem