tirsdag 21. august 2012

Bare en til

Jeg sa vel noe om at dette ikke skulle bli en blomsterblogg, men så var det det med å holde det man lover da. Er det egentlig så viktig da?
Jeg prøvde meg jo på å så erteblomster og Forglemmegei i våres, men ingenting dukket opp. Det jeg ikke har fortalt er at jeg også gikk til innkjøp av noen knoller. Jeg har aldri vært noen stor fan av knoller, det er  noe jeg husker som ett slit foreldrene mine drev med da vi bodde i stort hus med like stor hage. Sette de ut på våren når man var helt sikker på at frosten var borte, kort blomstring, og opp av jorden igjen på høsten før frosten kom og legge de i frostsikre bokser. Men da jeg fant en pose med knoller på Plantasjen av typen Anemoner, måtte jeg bare prøve meg. Anemoner har jeg ikke sett i så mange hager, kun kunstige på jobben, så dette så jeg litt frem til.


Og her er den, den ene som har bestemt seg for å å vise seg frem. De andre har bare blitt blader.

Neste innlegg skal ikke handle om blomster, ei heller bier, tror jeg....

Ha en fortsatt fin kveld!

mandag 13. august 2012

Umulig?

I fare for at dette skal bli en blomsterblogg, kommer det enda ett innlegg om en favoritt fra den botaniske verden.

Denne gangen er det bregner, eller ormegress som vi kalte det da jeg var liten.
Og det er med en liten bit av angst jeg plukker disse bladene/blomstene. Ikke angst for orm, men mer for slimete snegler som virkelig er overalt nå. Og det som vi kalte for flueegg da jeg var liten, men jeg aner ikke om det faktisk er det. Du vet de tingene som ser ut som store spyttklyser som sitter under bladene, noe man virkelig ikke vil ha på fingrene. Og hvertfall ikke inn i huset.



Dessverre må man plukke de ofte, for de tørker inn bare noen timer etter man har fått de i hus. Derfor den noe pessimistiske overskriften på dette innlegget. Om noen har en oppskrift på hvordan man får de til å holde lenge, så tar jeg imot alle tips og råd med åpne armer. Og ja, jeg har gitt dem vann.



Heldigvis fikk jeg knipset noen bilder før de krøllet seg sammen og døde, så kan jeg se på de og minnes hvor fine de en gang var.

Trilltrallklem