onsdag 22. februar 2012

Den enes død...

..den andres brød, eller en manns skrot blir min lille skatt.


Her om dagen kom nemlig håndverkern hjem med denne lille boksen. Han fant den inni en ventlil på en blokk de driver vedlikehold på, og da han så den tenkte han på meg.
Gode gamle stupedama i sin orginale prakt, nostalgi.


Denne er nok fra før min tid, for denne prisen kan ikke jeg huske. Det jeg derimot husker er at Rigel kostet 75 øre. Herregud, jeg husker 25 øringen! Eller dama på Candyshop som var mer opptatt av å bruke vippetang enn å plukke smågodt til småjenter med gullpenge, også kjent som en tier.
En gang rømte jeg hjemmen i fra med en femmer for å kjøpe bruspulver på Candyshop. Søtsuget må ha vært ekstremt den gangen, for nå holder jeg meg til noen rosiner fra skuffen.


 Men når man begynner å fabulerer om at alt var så mye bedre før er det vel på tide å runde av innlegget, jeg er da tross alt ikke SÅ gammel...enda.

Trilltrallklem

5 kommentarer:

  1. Når det handler om barndomsminner var ALT bedre før:)

    SvarSlett
  2. :)
    Husker at jeg hadde 10 kroner og kjøpte dundersalt sukkertøy for hele tieren, det ble mye for de kostet 10 øre da...

    SvarSlett
  3. Åh...Stupedama var en av mine favoritter... ;) *mimre*

    Kathrine

    SvarSlett
  4. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett
  5. Den stupedama har jeg da akkurat sett. Det har kanskje noe å gjøre med at jeg er såpass gammel at det sikkert er 20 år siden små barn spurte meg om det fantes dinosaurer da jeg var liten.

    SvarSlett

Legg gjerne igjen en kommentar, det varmer i bloggehjertet!