Intimsone

Ja, det er det soverommet er beskrevet som i en av mine mange interiørbøker. Visst nok er det dette rommet man virkelig viser sitt sanne jeg, og sin egentlige stil. I mitt tilfelle vil det da si at min personlige stil er; haugevis av klær, ulltepper, tøfler og interiørblader. Og for å ikke glemme en katt som tar seg godt til rette i en mer enn stor nok seng. Katten er vel egentlig skyld i at dette innlegget fikk se dagens lys. Han liker nemlig å ommøblere nattbordet mitt om natten, noe som har resultert i knuste rammer og at alt som skal stå oppå bordet ligger på gulvet. Men det er ikke værre enn at han har fått hedersplassen på nattbordet, i en nydelig ramme fra kremmerhuset. Bildet kjenner du kanskje igjen fra ett tidligere innlegg?



Det er en annen katt i mitt liv også, en ringkatt. En julegave jeg fikk for herrens mange år siden, og tror den faktisk er fra Nille. Er vel det eneste jeg har fra Nille. På halen hans kan man henge fra seg gull og glitter, og diamanter...hint hint.

Over nattbordet henger Santa Lucia, hun er en gave fra da broren min var i Venezia. Lucia er øynenes helgen, legenden sier at hun fikk øynene dratt ut under torturen før de brant henne på bålet. Og når man er blind som en flaggermus er ikke det den dummeste helgene man kan ha ved sin side, hun passer godt på brillene mine om natten.

Og hva er vel ett rom uten ett skilt?!



Så gjenstår det vel bare å si: GOD NATT!